En AI-quizgenerator gjør automatisk studiematerialet ditt om til øvingsquizer. I stedet for å skrive spørsmål selv eller lete etter den rette oppgavebanken laster du opp et kapittel, limer inn notater eller legger til forelesningslysbilder. AI-en gir deg en ferdig quiz med flervalgsoppgaver, sant/usant-påstander og kortsvarsoppgaver. Hvert spørsmål lenker tilbake til kilden, slik at du ser nøyaktig hvor det kommer fra.
Quizgeneratoren i Scholarly bygger på aktiv gjenkalling, studieteknikken med sterkest vitenskapelig støtte innen kognitiv vitenskap. Hvert spørsmål er laget for at du skal hente frem informasjon fremfor å lese den på nytt. Det er dette som faktisk flytter stoffet til langtidshukommelsen. AI-en blander vanskelighetsgrader (grunnleggende gjenkalling, anvendelse og analyse), slik at samme kilde kan gi en oppvarmingsquiz på mandag og en knallhard, eksamenslignende quiz på fredag.
I motsetning til en statisk quizside eller en generell spørsmålsbank er hver quiz du genererer, unik for materialet ditt. Hvis foreleseren la vekt på mitokondriell respirasjon i forelesningen, gjør AI-quizen det også. Hvis læreboken bruker halve kapittelet på avtaleinngåelse, får du en rekke spørsmål om avtalerett. Dette er forskjellen på å øve med andres repetisjonsmateriell og å øve på det klassen din faktisk skal testes i.
De fleste quizverktøy henter spørsmål fra en generell spørsmålsbank eller ber en AI improvisere ut fra treningsdataene sine. AI-quizgeneratoren i Scholarly fungerer annerledes: Hvert spørsmål lages fra det konkrete materialet du laster opp, og hver svarforklaring har en kildehenvisning til avsnittet den bygger på. Hvis et spørsmål ser feil ut, kan du åpne kilden og sjekke det med ett klikk. Det er samme prinsipp som når et arbeidsområde av typen Gemini Notebook (tidligere NotebookLM) forankrer chatsvar i dokumentene dine.
Generatoren er også tilpasset for å teste forståelse, ikke hukommelse for trivia. Den unngår bevisst spørsmål om vilkårlige detaljer, som utvalgsstørrelsen i en studie, et sidetall eller årstallet i en fotnote. I stedet spør den hvorfor en mekanisme virker, hvordan to begreper skiller seg fra hverandre, eller hva som skjer når en betingelse endres. Det er slike spørsmål forelesere faktisk lager, og som viser om du forstår kapittelet eller bare kjenner det igjen.