Studocu er en plattform for dokumentdeling. Studenter laster opp forelesningsnotater, sammendrag, tidligere innleveringer og sett med øvelseskort. Andre studenter søker etter institusjon og emne og leser det som er lastet opp. Opplasting er en del av mekanismen: Å bidra med godkjente dokumenter er en av måtene å få større tilgang til biblioteket på, ved siden av et betalt Premium-abonnement. På egne premisser fungerer det: For et godt dekket emne ved et stort universitet kan du finne et kortfattet sammendrag av hele emnet på kortere tid enn det tar å åpne ditt eget forelesningsarkiv. AI-verktøyene kan svare på spørsmål, skrive notater og generere en quiz fra dokumentene.
Byttet du gjør, er at materialet tilhører noen andre, og at biblioteket er offentlig. Nesten alle konsekvensene følger av disse to forholdene. En fremmeds sammendrag ble skrevet til en annen eksamen, av en student du ikke kjenner karakteren til, i et år som kanskje ikke er inneværende år, fra en kilde du ikke har og derfor ikke kan kontrollere det mot. Dekningen er ujevn av natur: Et førsteårsemne ved et stort universitet er godt dekket, mens et nytt valgemne, et lite emne eller et emne der lysbildene ble skrevet om i september, kanskje ikke har noe brukbart i det hele tatt. Og et dokument som virker troverdig fordi det er pent formatert og har gode vurderinger, er fortsatt bare én persons notater.
Det finnes også et spørsmål som egentlig ikke handler om kvaliteten på studiematerialet. Fagansatte og universiteter har offentlig uttrykt bekymring for opphavsrett og akademisk redelighet når studenter laster opp forelesernes undervisningsmateriale, som lysbilder, utdelingsark og eksamensspørsmål, til nettsteder for deling av notater uten tillatelse. Noen institusjoner har bedt om at materiale fjernes. Studocu krever på sin side at de som laster opp, eier det de publiserer, eller har opphaverens tillatelse, og har en prosess for fjerning ved brudd på opphavsretten. Vi vil ikke si at det er galt å bruke nettstedet, og vi vil ikke late som vi kan avgjøre diskusjonen. Vi vil bare påpeke at spørsmålet ikke oppstår hvis materialet ditt aldri forlater din egen konto.
Scholarly er bygget på motsatt måte. Du tar med kildene: forelesningslysbildene, opptaket, lærebokkapitlet og de dårlige notatene du tok klokken ni om morgenen. Scholarly gjør dem om til øvelseskort med intervallrepetisjon, quizer, et kortfattet sammendrag, en lydoversikt og til og med en videoforelesning med fortellerstemme. Alt har henvisninger til siden det kommer fra, slik at det som ser feil ut, kan sjekkes mot kilden med ett klikk og rettes. Ingenting du laster opp, publiseres for andre studenter eller legges til i et offentlig bibliotek. Resultatet er ikke en fremmeds sammendrag av et emne som ligner ditt. Det er ditt emne, gjort om til noe du kan teste deg i.
