Øvelseskort fra dine egne notater

Lag øvelseskort fra kapitlet du må lære i kveld

Last opp et kapittel, en lysbildepresentasjon eller et forelesningsopptak, og få øvelseskort formulert som spørsmål fremfor avsnitt kopiert over på et kort. Test deg selv på mobilen, eller skriv ut kortstokken og gå gjennom den uten skjerm.

Gratis å komme i gang · Krever ikke kredittkort

Slik fungerer det

Kortstokken bygger på ditt materiale, ikke noen andres

Nedlastede kortstokker er laget for noen andres fag. Dine lages fra kapitlet læreren din faktisk har gitt deg.

01

Last opp kilden

Et lærebokkapittel eller en PDF, forelesningslysbilder, dine digitale undervisningsnotater, et forelesningsopptak eller en YouTube-lenke. Kombiner flere hvis emnet er fordelt på flere kilder.

02

Få kort, og kutt ned kortstokken

Kortene kommer som spørsmål med korte svar og henvisninger til siden eller tidsstempelet de er hentet fra. Slett dem du allerede kan på rams, og rediger dem som ikke traff.

03

Test deg selv, og kom tilbake senere

Øv med kortstokken på mobilen mellom timene, og gå tilbake til den noen dager senere fremfor samme kveld. Skriv den ut hvis du repeterer bedre på papir.

Gode øvelseskort

Hva skiller et kort som virker fra et du bare leser om igjen?

De fleste øvelseskort svikter av de samme få grunnene. Enten de er generert eller håndskrevet, er dette reglene det er verdt å følge.

Én idé per kort

Et kort med fire punkter på baksiden er et avsnitt i forkledning, og du vil aldri være sikker på hvilken del du faktisk kunne. Del det opp. Fire små kort du kan svare på, er bedre enn ett du bare kan svare halvveis på.

Forsiden av kortet er et spørsmål

«Osmose» ber deg gjenkjenne noe. «Hva er osmose, og hvilken vei beveger vannet seg?» ber deg formulere noe selv. Gjenkjenning føles som kunnskap, men er ikke det samme under eksamensforhold.

Si svaret høyt før du snur kortet

Å snu kortet er selve testen. Hvis du snur det så snart du kjenner en vag følelse av gjenkjennelse, har du øvd på å gjenkjenne svaret fremfor å hente det frem fra hukommelsen. Formuler et helt svar først, selv om det er feil.

Forstå det før du lager kort av det

Kort skal få det du har forstått til å sitte, ikke hjelpe deg å hoppe over det du aldri forsto. Hvis du stadig svarer feil på et kort, er det et signal om å gå tilbake til notatene for den delen, ikke om å pugge kortet hardere.

Liten kortstokk, hyppig repetisjon

To hundre kort laget i panikk på søndag blir gjennomgått én gang. Førti kort om emnet du jobber med, repetert over to uker, blir gjennomgått ofte nok til at mellomrommene får virke.

Legg bort skjermen av og til

Skriv ut kortstokken og gå gjennom den ved kjøkkenbordet når mobilen er problemet. Kortene er de samme, men distraksjonene er langt færre.

Lager du kort som skal hjelpe deg gjennom en presentasjon eller tale fremfor til repetisjon? Det er en litt annen oppgave. Se stikkordkort på nett.

Kort til eksamenene du skal ta

Samme verktøy, ulike kortstokker, avhengig av hvilken eksamen du skal ta.

GCSE

Definisjoner, nøkkelbegreper og prosesser som dukker opp hvert år. Gjør hvert kapittel om til en liten kortstokk når du er ferdig med det, fremfor å ta alle ni fagene i mai.

A-level, Highers og Leaving Cert

Kort som spør hvorfor, ikke bare hva. Et kort som sier «forklar hvorfor likevekten forskyves», er verdt ti som bare ber deg navngi den, fordi det er forklaringen som gir poeng.

Universitets- og profesjonseksamener

Store mengder faktakunnskap: anatomi, farmakologi, navn på rettssaker, lovbestemmelser og formler. Her er en velholdt kortstokk virkelig bedre enn å lese forelesningslysbildene om igjen.

Språk, formler og ordforråd

Det klassiske bruksområdet for kort. Ordforråd, verbformer, ligninger og enhetsomregning er akkurat det gjentatt gjenhenting fra hukommelsen passer for.

Hva et verktøy for øvelseskort faktisk gjør

Et verktøy for øvelseskort tar kildemateriale du allerede har, og gjør det om til en kortstokk med spørsmål og svar du kan teste deg selv med. Grunnen til at det er verdt å automatisere, er ikke at det er vanskelig å skrive kort. Det tar tid, og tidsbruken hindrer de fleste i å lage noen i det hele tatt. Å lese et kapittel og håndskrive førti gode kort tar en kveld. Å få førti utkast fra det samme kapitlet og deretter bruke tjue minutter på å kutte, slå sammen og rette dem er en langt bedre bruk av tiden. Scholarly genererer kortstokken fra det du laster opp, og knytter hvert kort til siden eller tidsstempelet det kom fra. Når et kort ser feil ut, kan du derfor sjekke kilden fremfor å diskutere med det. Redigeringsrunden er verken valgfri eller meningsløst arbeid: Å velge hvilke kort du skal forkaste, er i seg selv en nyttig første gjennomgang av stoffet.

Repetisjonskort, øvelseskort og stikkordkort: samme gjenstand, tre ord

Britiske elever sier oftest «revision cards», altså repetisjonskort. Amerikanske nettsteder bruker oftest «flashcards», altså øvelseskort. «Cue cards», eller stikkordkort, brukes om både repetisjon og støtte under en presentasjon. Den fysiske gjenstanden er den samme: en ledetråd på den ene siden og det du prøver å huske på den andre. Ikke bruk tid på å bekymre deg for hvilken type du skal lage. Det som faktisk betyr noe, er hva kortet skal brukes til. Et repetisjonskort er en test: Forsiden bør tvinge deg til å svare fra hukommelsen. Et stikkordkort til en presentasjon er en støtte: Det skal hindre at du går tom for ord på scenen, så det kan inneholde litt mer tekst og trenger ikke skjule noe. Hvis du skriver til en tale fremfor en eksamen, passer ikke reglene på denne siden for deg.

Derfor er en kortstokk fra ditt materiale bedre enn en nedlastet

Det finnes mange ferdige kortstokker på nett, og de har en felles strukturell svakhet: De er skrevet av noen som tar et annet fagløp. Eksamensorganene deler inn det samme faget ulikt. AQA, Edexcel, OCR, WJEC/Eduqas og CCEA gjør ulike valg om dybde og vektlegging. SQA-nivåene National 5, Higher og Advanced Higher følger enda en annen stige, og Leaving Certificate skiller seg fra alle disse. I tillegg kommer læreren eller foreleseren din, som har fortalt deg hvilke deler som er viktige og hvilke du kan skumme. En kortstokk generert fra kapitlet du fikk i oppgave, lysbildene du fikk utdelt og forelesningen du deltok på, får automatisk med seg alt dette. Scholarly genererer bare fra det du laster opp. Vi lagrer eller gjengir ikke tidligere eksamensoppgaver, vurderingsveiledninger eller tekst fra eksamensspesifikasjoner. Ingenting du laster opp, publiseres for andre studenter eller legges til i et offentlig bibliotek.

Repetisjon med mellomrom gjør kortstokken verdt å ha

En kortstokk som brukes én gang, er bortkastet bruk av timen du brukte på å lage den. To ting gjør øvelseskort til noe av det mest effektive på timeplanen fremfor rent tidsfordriv, og begge handler om tidspunkt. Det første er gjenhenting: å formulere svaret fra hukommelsen, høyt eller på papir, før du snur kortet. Det andre er mellomrom: å komme tilbake til det samme kortet etter en pause og øke pausen hver gang du svarer riktig. Å pugge en kortstokk kvelden før gir en kortvarig følelse av å kunne stoffet. Nettopp derfor stoler mange på metoden og får så jernteppe i eksamenssalen. Hvis du har tre uker, vil øving med kortstokken på dag én, dag tre, dag åtte og dag atten gi bedre resultat enn fire kvelder på rad med samme totale innsats. Det er glemselen mellom øktene som gjør jobben.

Når kort slutter å virke, og hva du kan gjøre i stedet

Kort er svært gode for alt som har en tydelig form med spørsmål og svar: definisjoner, datoer, formler, ordforråd, trinnene i en prosess og de fire tingene som forskyver en likevekt. De er langt svakere for oppgavene som gir flest poeng på A-level og høyere nivåer. Du kan ikke øve deg frem til et godt svar på en sekstenpoengsoppgave bare med kort. Ferdigheten som testes, er å velge, strukturere og opprettholde en argumentasjon under tidspress. Det kan du bare øve på ved å skrive hele svar og vurdere dem opp mot instruksjonsordet i oppgaven. Matematikk og fysikk har et lignende skille: Du kan lage kort av formelen, men metoden må øves på faktiske oppgaver til trinnene sitter automatisk. Bruk kort for det du må huske, og sett av tid til tidligere eksamensoppgaver og fullstendige skriftlige svar for resten. En kortstokk og en disposisjon til en drøftende tekst konkurrerer ikke. De løser ulike problemer.

Spørsmål om øvelseskort

Er verktøyet for øvelseskort gratis?

Du kan lage øvelseskort med en gratis Scholarly-konto uten å oppgi betalingskort. Gratiskontoer har en grense for hvor mye du kan generere. Hvis du lager kortstokker i flere fag, gir et betalt abonnement høyere grense. Uansett kan du redigere, øve med og skrive ut kortstokkene dine.

Hva kan jeg lage øvelseskort fra?

PDF-er og lærebokkapitler, forelesningslysbilder, digitale undervisningsnotater, forelesningsopptak og YouTube-lenker. De fleste laster opp kapitlet sammen med sine egne notater, fordi kapitlet inneholder detaljene og notatene viser hva læreren faktisk la vekt på.

Hvor mange kort bør et emne ha?

Færre enn generatoren gjerne gir deg. En kortstokk du fullfører, er mer verdt enn en du bare beundrer. Fjern derfor alt du allerede kan på rams, og alt som egentlig er et avsnitt som utgir seg for å være et kort. Førti presise kort om emnet du repeterer denne uken, er bedre enn fire hundre du aldri kommer gjennom.

Kan jeg redigere eller slette kort som blir feil?

Ja, og du bør se på det som en del av repetisjonen fremfor bare feilretting. Hvert kort har en henvisning til siden eller tidsstempelet det kom fra, så du kan sjekke et kort som virker feil med ett klikk. Å omformulere et kort med egne ord er noe av det nyttigste du kan gjøre med det.

Kan jeg skrive ut øvelseskortene mine?

Ja. Noen repeterer langt bedre uten mobilen, og en utskrevet kortstokk er enkel å gå gjennom ved kjøkkenbordet eller på et tog uten dekning. Den samme kortstokken blir værende i kontoen din, slik at du kan øve på mobilen når det er enklere.

Hva er forskjellen på repetisjonskort, øvelseskort og stikkordkort?

Nesten ingenting, bortsett fra hvilken side av Atlanteren du er på. «Revision cards», eller repetisjonskort, er det vanlige britiske begrepet. «Flashcards», eller øvelseskort, er det amerikanske. «Cue cards», eller stikkordkort, brukes både til repetisjon og som støtte under en presentasjon. Det viktige er oppgaven: Et repetisjonskort bør stille et spørsmål du må svare på fra hukommelsen, mens et stikkordkort til en tale er en støtte du har lov til å lese.

Fungerer øvelseskort for A-level-fag med drøftende tekster?

Ja, for en del av arbeidet. Kort er svært gode for det du må huske: datoer, definisjoner, sentrale studier, sitater, navn på rettssaker og de fire årsakene du ikke må glemme. De kan ikke lære deg å strukturere en sekstenpoengsoppgave under tidspress. Bruk kort for å få innholdet til å sitte automatisk, og svar på tidligere eksamensoppgaver for å øve på å bruke det i en argumentasjon.

Er materialet mitt privat?

Hver kortstokk bygges fra materiale du selv laster opp. Scholarly er ikke et nettsted for deling av notater. Ingenting du laster opp, publiseres for andre studenter, legges til i et offentlig bibliotek eller gjøres søkbart for andre. Arbeidsområdet ditt er ditt, og det er den grunnleggende forskjellen fra plattformer for deling av notater. Les personvernerklæringen vår for alle detaljer om hvordan Scholarly behandler opplastet innhold, inkludert databruk og lagringstid.

Gjør kveldens kapittel om til en kortstokk

Last opp PDF-en, lysbildene eller forelesningsopptaket, få øvelseskort du kan sjekke mot kilden, og begynn å teste deg selv fremfor å lese om igjen.

Gratis å komme i gang · Krever ikke kredittkort